Vi er på vei inn til Hegra festning, og vi starter med å vise bilder fra inngangspartiet med forskjellige
bygninger. Så tar vi turen inn i fjellet, og vi kan bare tenke oss hvordan det var å bo og oppholde seg
inne i fjellet over lengre tid. Spesielt på vinters tid. Vi kommer med mer info og fakta fra Hegra festning.
Bildene er knipset fredag 4.september 2026.

1: Velkommen til Hegra festning

"Hegra festning" ligger i bygda Hegra i Stjørdal kommune i Trøndelag. Opprinnelig var
Hegra festning et fellesnavn for de tre fortene Ingstadkleven, Klevplassen og
Svartåsen. Ingstadkleven var det største av dem, og det var det eneste som ble
bemannet og kom i kamp i 1940. Betegnelsen «Hegra festning» har etter dette
festet seg ved dette fortet.

Festningen ble anlagt i perioden 1908 til 1910 med tanke på eventuelle angrep fra
svensk side etter unionsoppløsningen i 1905. De to mindre fortene Kleivplassen og
Svartåsen er fortsatt tilgjengelige. Kleivplassen i nordøst har fem kanonstandplasser,
dekningsrom og ammunisjonsmagasiner. Svartåsen i øst har fire kanonstandplasser,
skyttergrav og standplass for lyskaster. Festningen var en del av Stjør- og Værdalske
befestninger som ble opprettet i 1912. Den ble lagt i reserve i 1926.

Hegra (Ingstadkleven) var bestykket med kanoner fra Ørje fort, som ble demolert
etter Karlstadkonvensjonen i 1905. Festningen fikk to 7,5 cm og fire 10,5 cm kanoner.
De hadde en rekkevidde på 10 000 meter. I tillegg hadde festningen noen foreldede 
8,4 cm Krupp feltkanoner.

Dette faktainnlegget er sakset fra Wikipedia.
Resten av dette innlegget finner dere nederst i denne saken rett etter bildene,
2:


3:

4:


5:


6:

7:

8:

9:

10:

11:

12:

13:

14:

15:

16:

17:

18:

19:

20:

21:

22:

23:

24:

25: Innom en av portene med blitz på kameraet.


26:

27:

28:

29:

30:

31:

32:

33:

34:

35:

36:

37:

38:

39:

40:

41-42:
 
43:

44:

45:

46:

47:

48:

49:

50:

51:

52:

53:

54:

55:

56:

57:

58:

59:

60:

61-62:
  
63:

64: På tur heim etter et fint historisk opphold på Hegra festning.

Hegra festning fikk en plass i historien i april/mai 1940 da 284 norske soldater og én
kvinne, «Lotta fra Hegra», Anne Margrethe Strømsheim, under major Hans Reidar
Holtermanns kommando tok den foreldede og nedlagte festningen i bruk og kjempet
mot tyske okkupanter i 25 døgn. Festningen hadde sine viktigste skuddfelt rettet
østover, mot Sverige, og hadde således minimal strategisk verdi under det tyske
angrepet vestfra. Festningen kunne ha bistått under en eventuell alliert innmarsj mot
Stjørdal nordfra. Rekkevidden til kanonene var imidlertid for kort til beskytning av
flyplassen på Værnes, som var av avgjørende strategisk betydning for tyskerne under
invasjonen. Likevel påførte forsøkene på å innta festningen tyskerne store tap av
mannskap og materiell, og den bandt opp tropper under felttoget i Norge.

Festningen ble besatt av Holtermann og en mindre styrke 10. april, som ledd i en
tilbaketrekning etter at flyplassen ved Værnes måtte overgis mot en massiv overmakt.
Festningen var da totalt nedsnødd og nediset, og området rundt festningen var
gjengrodd. Forsvarerne var ikke kjent med befestningene, og de oppdaget festningens
utforming etter hvert som den ble gravd fram fra snøen. På grunn av dyp snø fant for
øvrig verken de norske eller tyske styrkene de mindre fortene på Kleivplassen og
Svartåsen. Soldatene ble forlagt i de underjordiske tunnelene, og de rå og kummerlige
forholdene tæret etter hvert på helsen, slik at ved festningens overgivelse led de fleste
av kraftig forkjølelse, bronkitt eller lungebetennelse.

Ved innrykk den 10. april var så godt som alt inventar i festningen fjernet, men de
demonterte kanonene, og rikelig ammunisjon til disse, var lagret på festningen.
I løpet av kort tid lyktes det å gjøre festningen og skytset operativt, men proviant,
forsyninger, håndvåpen og ammunisjon til disse måtte skaffes på risikable ferder,
tildels gjennom okkuperte områder. Festningens besetning økte etterhvert som
mobiliserte norske styrker strømmet til, men mange måtte avvises pga. mangel på
våpen og utstyr.

Opprinnelig var meningen å holde stand på Hegra festning under mobiliseringen av
lokale styrker, og man forventet at allierte styrker fra Namsos og Åndalsnes ville
gjenerobre Trondheim og Værnes innen kort tid. Da disse operasjonene trakk ut i tid,
ble kampen om Hegra festning en ren beleiringsoperasjon.

For å sikre forsyningene til festningen satte Holtermann opp en ytre forsvarslinje ved
Hegra bru. Denne falt 15. april, da tyskerne innledet sitt første angrep rettet mot
festningen. De norske troppene ble drevet tilbake, men de tyske styrkene ble stanset
ved neste forsvarslinje, på veien opp mot festningen. Tyske Gebirgsjägere (bergjegere)
tok seg etterhvert opp mot festningen, og et stormingsforsøk ble såvidt slått tilbake 17.
april. Et enda større angrep var planlagt 18. april, men tett snøvær vanskeliggjorde
koordineringen av angrepet, som igjen ble avverget.

Etter dette ble festningen hovedsakelig utsatt for artilleriangrep, uten avgjørende
virkning, selv om vann- og strømforsyning ble brutt. Festningen besvarte ilden fra
tysk artilleri, og satte flere tyske kanoner ut av spill. Imidlertid hadde tyskerne også
erobret et antall 12 cm haubitser fra Artilleriregiment 3 i Trondheim, der de også fant
kart over festningens skuddfelter. Haubitsene ble plassert i dalen under festningen
slik at de ikke kunne nås med festningens flatbane-kanoner, og kunne således
fortsette beskytningen uforstyrret fram til festningens overgivelse.

Festningen mistet helt sin strategiske betydning etter at de øvrige norske og allierte
styrkene i Sør-Norge trakk seg ut eller la ned våpnene i begynnelsen av mai.
Festningen var på dette tidspunkt helt omringet, og provianten var i ferd med
å ta slutt da styrken valgte å kapitulere 5. mai 1940 som den siste i Sør-Norge.
Før kapitulasjonen besørget soldatene å få ødelagt det meste av våpen og
ammunisjon i festningsanlegget.

Ved overgivelsen talte styrken 189 mann og en kvinne: 14 offiserer, ett
håndverksbefal, sju sersjanter, en befalselev, seks korporaler, 161 menige og en
hjelpesøster, Anne Margrethe Strømsheim (født Bang). Seks mann falt under
kampene i og omkring festningen.

.