Ring oss: +47 958 03 097 

19. 09. 10
posted by: Kåre Petter Sundet

Albania - et land i endring

På vår ferd i Albania, siste uka i juni i år, opplevde vi mye rart og det betyr at vi gjorde oss mange gode og noen dårlige erfaringer.
Vi gjør oppmerksom på at disse dårlige erfaringene bare utgjorde en liten del av vårt opphold i Tirana, Albanias hovedstad.
Se også de snille bildene fra Albania i album 88 på siden "HOME".

 

  

 

 
Det er egentlig ikke noe galt med de to første bildene annet enn at søppelbilen fikk motorstopp i gata, og det kan jo hende i Norge også.

 
Søppelcontainere var det mange av i Tirana, men tømme-hyppigheten er nok "so som so". Vi opplevde ved et par tilfeller at mann og kone "plyndret" containerne. Mannen hoppet opp i
containeren, mens kona tok imot varene og sorterte dem nede på gata. Glass- og plastflasker samt annet av verdi ble tatt vare på mens ubrukelig søppel ble hivd tilbake til containeren.
Da første del av jobben var gjort ble stasen pakket i store sekker for så å bli fraktet til resirkulering. Plastflaskene ble trampet flate da flaskene bare skulle smeltes om og de fikk kilospris.
Fotografen vegret seg for å ta bilder av folkets yrkeshemmeligheter da reaksjonene og påfølgende handlinger fra objektene kunne vise seg å være forbundet med noen usikkerheter.

I samme slengen må vi fortelle at fotografen ved en annen anledning holdt på å falle for fristelsen til å ta bilde av to/tre soldater eller politifolk som sto utenfor et offentlig bygg.
Gutta var tungt bevepnet med pistoler og tyngre automatvåpen.  Egentlig så torde jeg ikke å spørre om å få ta et bilde, men fristelsen ble så stor og jeg lot det stå til. Jeg spurte med min
skoleengelsk, mens jeg pekte på mitt kostbare Nikonkamera med lang linse, om jeg kunne ta et bilde av dem. Men det ble avslått med et bryskt "No". Fotografen bukket ærbødig
og viste tommelen opp og smilte nervøst og sa: "I understand....I understand. Have a nice day". Jeg lusket rolig bort og jeg såg meg ikke tilbake. Jeg var faktisk nervøs, og jeg tenkte
med en gang på et skittent fengsel og beslaglagt fotoutstyr. Det gikk selvfølgelig bra, men man kan jo aldri vite så langt borte hjemmefra. Jeg innbiller meg at det er mye tryggere å være
kultur- og idrettsfotograf for vår kjære lokalavis enn å være en dristig "paparazzi" i Albania.

 

Bildet til høyre er fra Tiranas buss-stasjon. Vi skulle ta bussen til badebyen "Durrës", men hvilket kaos vi opplevde. "Dirigentkaijllan" kjempet for å få folket inn på sine busser, og det gjaldt
visst å trykke inn så mange passasjerer som mulig for selvfølgelig å tjene mest mulig penger. Vi passet på å gå på en buss som de første passasjerene for å få gode sitteplasser. Uten
aircondition i bussen ble det varmt nok lell.

 

Gjennom byen Tirana renner en elv som var fint ordnet opp med støpte kanter og god orden med trær og greier langs elvekanten. Men selve elva er i realiteten en eneste stor og åpen kloakk. Urenset kloakk rant åpent rett ned i elva fra flere tilførselsledninger, og plast og annet søppel fulgte "vannet" på ferden mot havet. Vi ruslet rundt i sentrum i flere dager i nærmere 40 graders varme, og man kan bare tenke seg stanken.

På bildene under ser vi sjøkanten i badebyen "Durrës", men heldig vis var ikke dette i nærheten av badeplassene hvor mange nordmenn, også fosninger, gjennomførte sine badeferier. Disse strendene var lokalisert på den andre siden av bukta hvor byen lå. Også her var lukta fra strandkanten på et annet nivå enn vi er vant med hjemme i Norge. Når vi skulle sette oss ned på en uterestaurant i nærheten var det viktig å sitte seg slik at vindtrekken dro stanken bort fra oss. Vi lykkes med det og maten smakte utrolig godt.                                                   

 

 

 

Dette bygget i Tirana kalles "Pyramien", og bygget er det siste som kommunistene reiste før kommunismens fall i 1962 (skal sjekke den). Bygget ansees i dag å være et monument fra kommunisttiden, og dagens beboere som ikke er kommunister, vil ikke fjerne bygget for å vise monumentets tilstand som skal minne beboerne på og vise turistene datidens vanstyre. (dette fortalte en tilfeldig beboer oss som vi traff på i byen). Pyramiden er i dag egentlig stengt, men dårlige sperreanordninger forhindrer ikke at Pyramiden i dag brukes som skateboard-rampe av ungdom som har sprayplaske i den ene handa og stein i den andre. Skjønt det trenger vel ikke bare være ungdom som bruker bygget til denne oppgaven. Til og med en pensjonist med sterke meninger kan delta i den leken. Det hører også med til historien at når vi ville finne byens severdigheter på internett lå dette monumentet på førsteplassen. Det er ikke noe pryd for byen akkurat, men det er nok også meningen.