Ring oss: 72 52 00 96

Leksvik tapte årets stresskamp

Rate this item
(1 Vote)

 

Leksvik tapte for Tiller 21-24 (9-12). Men hvorfor var det nødvendig å tape denne kampen? Leksvik med opplagte og godt trente Merethe Kopreitan Dahl i spissen burde tatt to poeng i årets stresskamp i Leksvikhallen.
Merethe har egentlig lagt opp sin håndballkarriere for å trene håndball i yngre klasser, men hun har latt seg overtale til å spille de siste kampene av årets serie hvis mulig.
- Jeg holder meg jo i god fysisk form ved hjelp av annen form for trening, så håndballen ligger egentlig godt bevart på hylla. Men det er jo artig å hjelpe laget når jeg kan, sa Merethe som ikke helt var med på at hennes rolle var så stor og viktig.
- Nei, det er andre som drar minst like mye av lasset som meg, men jeg er enig i at vi burde vunnet denne kampen, mener Merethe. At Merethe er beskjeden på egne vegne er vel ingen overraskelse, men vi vil gjerne fortelle leserne at Merethe etter vår mening kunne gått inn på lag i høyere divisjon med bare noe tilvenningstrening.

Kom bakpå

Leksvikdamene kom litt skeivt ut allerede i starten, og de klarte aldri å ta igjen eller utligne Tillers to til tre måls ledelse før pause.
Etter pausen klarte Merethe & Co å utligne til 13-13. Dette etter hard jobbing i forsvar, gode redninger av Camilla Berget i målet og mer trøkk i angrep. Men så glapp det igjen og Tiller jobbet seg fram til 13-15 og derifra og inn vekslet siffrene bare i beskjeden grad

«Lua i handa»
Tiller var mer aggressiv og tøff  både i angrep og forsvar. Vi skal ikke beskylde Leksvik for å møte til kamp med «lua i handa», men det er klart at Tiller var mer aggressiv og tent, noe som slo ut på advarsel- og utvisningsstatistikken, samt at dommerne fikk gjennomgå når skuffelsen eller krigsinstinktet bare måtte få et utløp. Og så hadde Tiller sin egen meget lydsterke heiagjeng som bare besto av en person. Målvakt Anna Jenssens tilrop og jubelrop henger trolig ennå godt igjen i veggene i Leksvikhallen. Tilrop som skapte latter, men garantert også sterk irritasjon.

Stressende
Leksvik hadde en slem evne til å stresse når de fikk tak ballen, og det skulle kjøres tempo i kontra for enhver pris. Dermed ble passningskvaliteten og ballbehandlingen dårlig. Dette bør vel ikke gå fortere enn spillernes tekniske ståsted eller basis tillater. Litt mer ro og bevisstgjøring på oppgavene i bølge 1 og 2 i kontra hadde derfor gjort seg.
I tillegg til Merethe var som vanlig Karina Svanem Ramdahl og Karina Talmo god. Og så hjalp det å flytte Emilie Landsem Hønnås bort fra vingen og til bakplass i laget. Og så siste sukk. Straffere skal være mål.

Kampfakta Leksvik:
Karina Talmo 4, Karina Svanem Ramdahl 4, Merethe Kopreitan Dahl 3, Antonie Bjørnebo 3, Emelie Landsem Hønnås 3, Victoria Selli 2, Tone Elisabeth Landsem Hønnås 2, Malin Tetlimo, Thea Tiller Bjørnå, Sylvia Elverum, Heidi Kongsrud, Benedikte Nyeng, Camilla Berget. Trener: Heidi Kongsrud